Vi har bare ett alternativ!
"Jeg jobbet 12 timer uten overtidsbetaling. Har jeg ikke krav på det"? Selvfølgelig har man det. Dette er helt vanlige spørsmål og problemstillinger som dukker opp gjennom LOs sommerpatrulje som avholdes hvert år. Mandag 14.september er det stortingsvalg og hvordan kan det som avdekkes under LOs sommerpatrulje ha noe med det og gjøre?
Vi står foran ett valg der vi har to klare alternativer. Forrige gang de borgerlige partiene satt ved makten endret de arbeidsmiljøloven slik at det var fullt mulig for en sjef å ha de ansatte på jobb i 12 timer i strekk, uten overtidsbetaling. Dette vil de fortsatt og Frp, Høyre og Venstre har sagt at det er det første de vil gjøre kommer de til makten.
Det første de rødgrønne gjorde når de vant valget i 2005 var å gjøre om endringene i arbeidsmiljøloven slik at det fortsatt er arbeidernes hverdag som skal stå i første rekke og ikke sjefene. Frp, Høyre og Venstre setter ikke deg som er i jobb først, men ser alltid på hva som gjør det mulig for sjefene i bedriftene å tjene mer penger.
LOs sommerpatrulje møter hvert år flere tusen unge som er i jobb, ofte for første gang. Mange vet ikke om sine rettigheter, men blir sjokkert over forholdene når vi informerer dem. F.eks at de har jobbet 20 timer de siste to ukene uten å få den lønna de har krav på. Med borgerlig regjering vil ungdom møte ett knallhardt arbeidsliv.
Ungdom som møter arbeidslivet for første gang skal få en positiv opplevelse. Den rødgrønne regjeringa vil beholde dagens ordning med 40% overtidsbetaling hvis man jobber utover 9 timer om dagen. De vil sørge for at du skal få jobbe heltid om du ønsker det og de vil at du skal være fast ansatt og ikke en kasteball for sjefene.
Vi trenger ikke en regjering som gir sjefene enda mer makt til å utnytte unge arbeidstakere. Vi trenger ikke en regjering som vil øke arbeidsdagen til 13 timer uten overtidsbetaling.
Ønsker du ett rettferdig arbeidsliv – stem rødgrønt 14.september!
torsdag 10. september 2009
tirsdag 2. juni 2009
Full ungdomsgaranti!
I dag har jeg gitt Kristin Halvorsen og Trond Giske hver deres rød/grønne hammer som takk for tiltakene regjeringen har satt i gang for å dempe ledigheten og holde hjulene i gang.
Men det er også grunn til bekymring i disse tider. I adresseavisa sist uke kunne vi lese at ungdomsledigheten øker voldsomt. Og mest øker den blant unge menn. Her må noe gjøres! En varig stor ungdomsledighet er noe av det værste vi kan ha.
Skal vi ta vare på fremtidig arbeidskraft må vi sette inn tiltakene nå i krisetider. I statsbudsjettet for 2009 la den rød/grønne regjeringen inn en ungdomsgaranti som sikrer unge under 24 år arbeidsmarkedstiltak innen 6mnd fra de melder seg ledig. Kjempebra,men fortsatt kan vi og MÅ vi gjøre mer. Når ungdomsgarantien først ble innført så ga den unge under 25år arbeid,utdanning eller tiltak innen 6mnd. Dette fjernet Bondevikregjeringen. Nå må den rød/grønne levere ungdomsgarantien fullt ut! Lover de det kan jeg garantere full støtte fra unge i fagbevegelsen i valgkampen!
PO
Men det er også grunn til bekymring i disse tider. I adresseavisa sist uke kunne vi lese at ungdomsledigheten øker voldsomt. Og mest øker den blant unge menn. Her må noe gjøres! En varig stor ungdomsledighet er noe av det værste vi kan ha.
Skal vi ta vare på fremtidig arbeidskraft må vi sette inn tiltakene nå i krisetider. I statsbudsjettet for 2009 la den rød/grønne regjeringen inn en ungdomsgaranti som sikrer unge under 24 år arbeidsmarkedstiltak innen 6mnd fra de melder seg ledig. Kjempebra,men fortsatt kan vi og MÅ vi gjøre mer. Når ungdomsgarantien først ble innført så ga den unge under 25år arbeid,utdanning eller tiltak innen 6mnd. Dette fjernet Bondevikregjeringen. Nå må den rød/grønne levere ungdomsgarantien fullt ut! Lover de det kan jeg garantere full støtte fra unge i fagbevegelsen i valgkampen!
PO
Er ungdom den nye gruppa innen sosial dumping?
Er ungdom den nye gruppen innen sosial dumping?
Gjennom LOs sommerpatrulje og mitt daglige arbeid som ungdomssekretær møter jeg mange unge i arbeidslivet. De fleste er oppvakte ungdommer som ikke vil bli bli urettferdig behandlet,men det er de som er avhengig av inntekt.
Jeg tror ikke ungdom nå under finanskrisen er mer utsatt for sosial dumping enn tidligere. Spesielt merker vi dette på studenter. Målsettingen om heltidsstudenten tror jeg vi må legge i fra oss om ikke det kommer en kraftig økning i studiefinansieringa. !lik situasjonen er i dag er studenter nødt til å jobbe ved siden av studiene. De er avhengige av en lønn i tillegg til lån/stipend. Dette gjør at studenter kanskje tar til takke med en jobb litt dårligere betalt enn en annen.
Vi merker det alle sammen. Når vi er ute og spiser og når vi handler på kveldstid. Det er studenter som jobber. Er dette sosial dumping? Ja,kanskje er det det.
Studenter er villige til å ta de ubekvemme vaktene,de tjener bedre på disse timene og det er på dette tidspunktet de kan jobbe. Hva medfører det? Jo,at faste ansatte innen bransjen får forskøvet sin arbeidsdag,får lengre arbeidstid og mindre fritid.
Ett annet eksempel er innen restaurant. Mange studenter jobber i denne bransjen,en bransje vi vet det er mye snusk i. Hvorfor er det snusk? Restaurant og uteliv er en bransje med liten grad av organisering. En ansatt kan lett skiftes ut hvis man spør eller krever for mye. Dette merker vi på sommerpatruljen. Unge tørr ikke kreve mer,de er redd for å miste jobben,de er jo avhengige av den. De har ikke arbeidskontrakt eller de har en kontrakt med få faste timer. De står svakt opp mot sjefen. Her må vi i fagbevegelsen gjøre en jobb,både organisering av ansatte og informasjon til de som skal jobbe der.
PO
Gjennom LOs sommerpatrulje og mitt daglige arbeid som ungdomssekretær møter jeg mange unge i arbeidslivet. De fleste er oppvakte ungdommer som ikke vil bli bli urettferdig behandlet,men det er de som er avhengig av inntekt.
Jeg tror ikke ungdom nå under finanskrisen er mer utsatt for sosial dumping enn tidligere. Spesielt merker vi dette på studenter. Målsettingen om heltidsstudenten tror jeg vi må legge i fra oss om ikke det kommer en kraftig økning i studiefinansieringa. !lik situasjonen er i dag er studenter nødt til å jobbe ved siden av studiene. De er avhengige av en lønn i tillegg til lån/stipend. Dette gjør at studenter kanskje tar til takke med en jobb litt dårligere betalt enn en annen.
Vi merker det alle sammen. Når vi er ute og spiser og når vi handler på kveldstid. Det er studenter som jobber. Er dette sosial dumping? Ja,kanskje er det det.
Studenter er villige til å ta de ubekvemme vaktene,de tjener bedre på disse timene og det er på dette tidspunktet de kan jobbe. Hva medfører det? Jo,at faste ansatte innen bransjen får forskøvet sin arbeidsdag,får lengre arbeidstid og mindre fritid.
Ett annet eksempel er innen restaurant. Mange studenter jobber i denne bransjen,en bransje vi vet det er mye snusk i. Hvorfor er det snusk? Restaurant og uteliv er en bransje med liten grad av organisering. En ansatt kan lett skiftes ut hvis man spør eller krever for mye. Dette merker vi på sommerpatruljen. Unge tørr ikke kreve mer,de er redd for å miste jobben,de er jo avhengige av den. De har ikke arbeidskontrakt eller de har en kontrakt med få faste timer. De står svakt opp mot sjefen. Her må vi i fagbevegelsen gjøre en jobb,både organisering av ansatte og informasjon til de som skal jobbe der.
PO
lørdag 9. mai 2009
"Et utrygt arbeidsliv"
Da er "nyheten" sluppet. Høyres landsmøte går inn for større bruk av midlertidlige ansettelser. Er dette egentlig en nyhet? Nei, dette er gammelt nytt!
Sist Høyre satt i regjering lå lovforslaget på bordet. En rasering av arbeidsmiljøloven og arbeidstakernes rettigheter var klart til å bankes igjennom. Takk og lov så vant de rød-grønne valget og reverserte endringene med en gang de kom inn i regjeringslokalene.
Men vi har lett for å glemme, lett for å glemme hva det egentlig var vi stod ovenfor. En større bruk av midlertidlige ansettelser vil på ingen måte være riktig vei å gå for å få flere hender i arbeid. Det skaper utrygghet! Høyrefolk argumenterer med at dette vil få arbeidsgivere til å ta inn flere i arbeid, men da er det viktig å tenke på at de har lettere får å kaste de ut igjen. I en tid med stor arbeidsledighet er ikke løsningen å svekke arbeidervernet og sørge for at familier med høye lån ikke vet om de har en jobb å gå til om en måned eller to.
Vi må sørge for at fast ansettelse er lovfestet. Det skaper trygghet og frihet. Frihet over sitt eget liv, frihet til å ha fritid og frihet til å planlegge fremtida.
Fagbevegelsen mobiliserte massivt forann forrige valgkamp pga av arbeidervernete. Nå er vi blitt minnet på hva det var man stod ovenfor. Takk Høyre for at dere står på dette. Nå skal vi mobilisere. Arbeidere trenger en regjeringen som jobber med dem, ikke mot dem!
Sist Høyre satt i regjering lå lovforslaget på bordet. En rasering av arbeidsmiljøloven og arbeidstakernes rettigheter var klart til å bankes igjennom. Takk og lov så vant de rød-grønne valget og reverserte endringene med en gang de kom inn i regjeringslokalene.
Men vi har lett for å glemme, lett for å glemme hva det egentlig var vi stod ovenfor. En større bruk av midlertidlige ansettelser vil på ingen måte være riktig vei å gå for å få flere hender i arbeid. Det skaper utrygghet! Høyrefolk argumenterer med at dette vil få arbeidsgivere til å ta inn flere i arbeid, men da er det viktig å tenke på at de har lettere får å kaste de ut igjen. I en tid med stor arbeidsledighet er ikke løsningen å svekke arbeidervernet og sørge for at familier med høye lån ikke vet om de har en jobb å gå til om en måned eller to.
Vi må sørge for at fast ansettelse er lovfestet. Det skaper trygghet og frihet. Frihet over sitt eget liv, frihet til å ha fritid og frihet til å planlegge fremtida.
Fagbevegelsen mobiliserte massivt forann forrige valgkamp pga av arbeidervernete. Nå er vi blitt minnet på hva det var man stod ovenfor. Takk Høyre for at dere står på dette. Nå skal vi mobilisere. Arbeidere trenger en regjeringen som jobber med dem, ikke mot dem!
mandag 4. mai 2009
Arbeidsgiver eller tulling av en sjef?
Det skal ikke være lett å være å ung arbeidstaker noen ganger.
I dag fikk jeg høre historien om en student som over flere måneder har blitt utsatt for en tulling av en sjef. Hun har jobbet innen handel siden mars i år. Oppvakt som hun var spurte hun tidlig om arbeidskontrakt hos sin arbeidsgiver som ved første gang sa "det ordner vi neste gang". Neste gang kom, men ingen arbeidskontrakt. 2 mnd har gått og fortsatt har ikke sjefen gitt henne en arbeidskontrakt. Arbeidsmiljølovens pgf 14-5 sier " Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast...." Dette er første brudd.
Hun er antageligvis kun ansatt som tilkallingsvikar noe som gjør at arbeidsgiver spør henne sent om hun kan jobbe. Det interessante er jo at sjefen ikke ringer henne, men sender henne tekstmeldinger sent på kveld. Hun har en gang fått tekstmelding kl 00.30 hvor hun fikk beskjed om å møte på jobb dagen etter. Hun svarte da at pga at han sa i fra så sent hadde hun ikke mulighet for hun skulle lese. Hun skrev også at det er vanskelig for henne å stille på så kort varsel. Sjefen svarte "okei, greit"
Her ser man også tydelig svakheter ved sjefen. En seriøs sjef ville satt opp vaktlister og tatt kontakt med sine ansatte, tilkallingshjelp eller ei og forhørt seg om det passet. Det er også helt klart lite glupt å sende tekstmeldinger om jobb. Sjefen bør ringe for å høre etter. En tekstmelding vet man aldri om kommer frem. Det gjelder for ansatte som skal si i fra at de ikke kan komme på jobb også. RING! Aldri send tekstmelding. Vit at det er noen på andre siden av røret som tar i mot beskjeden.
Senere forteller jenta at hun fikk beskjed av sjefen når hun ble ansatt at hun skulle ha lønn den 15. hver måned. Det gikk på ett tidspunkt 2 uker over den 15. Ikke nok med det så ble det også utbetalt kun halvparten av det hun skulle ha pga at sjefen hadde rotet bort skattekortet hennes så hun ble trukket 50% i skatt.
Dette er ett typisk eksempel på en sjef som ikke har orden på noe som helst. Dette er ett av eksemplene på hvordan unge arbeidstakere kan møte arbeidslivet for første gang. Slik skal det ikke være.
Til deg som skal ut i jobb. Få deg arbeidskontrakt. Den er ingen tvangstrøye, men en sikkeret for at det ikke skal oppstå misforståelser mellom deg og sjefen din. Avtale utbetaling av lønn, avtal hvor mange timer du skal jobbe i uka. Det er en sikkerhet for deg. Ikke la deg komme i en skvis der du føler deg nødt til å si ja til å jobbe når du har lagt andre planer. Å avtale feks 10 timer i uka er en trygghet for at du får dine 10 timer og kan jobbe mer. Tilkallingshjelp er ingen frihet. Før også opp din egen timeliste så vet du alltid hva du skal ha.
Jeg vil fortsette å skrive om historier fra ungdom i arbeidslivet, det kan være dårlige eksempler og gode. Jeg håper selvfølgelig en dag at jeg skriver bare gode.
PO
I dag fikk jeg høre historien om en student som over flere måneder har blitt utsatt for en tulling av en sjef. Hun har jobbet innen handel siden mars i år. Oppvakt som hun var spurte hun tidlig om arbeidskontrakt hos sin arbeidsgiver som ved første gang sa "det ordner vi neste gang". Neste gang kom, men ingen arbeidskontrakt. 2 mnd har gått og fortsatt har ikke sjefen gitt henne en arbeidskontrakt. Arbeidsmiljølovens pgf 14-5 sier " Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast...." Dette er første brudd.
Hun er antageligvis kun ansatt som tilkallingsvikar noe som gjør at arbeidsgiver spør henne sent om hun kan jobbe. Det interessante er jo at sjefen ikke ringer henne, men sender henne tekstmeldinger sent på kveld. Hun har en gang fått tekstmelding kl 00.30 hvor hun fikk beskjed om å møte på jobb dagen etter. Hun svarte da at pga at han sa i fra så sent hadde hun ikke mulighet for hun skulle lese. Hun skrev også at det er vanskelig for henne å stille på så kort varsel. Sjefen svarte "okei, greit"
Her ser man også tydelig svakheter ved sjefen. En seriøs sjef ville satt opp vaktlister og tatt kontakt med sine ansatte, tilkallingshjelp eller ei og forhørt seg om det passet. Det er også helt klart lite glupt å sende tekstmeldinger om jobb. Sjefen bør ringe for å høre etter. En tekstmelding vet man aldri om kommer frem. Det gjelder for ansatte som skal si i fra at de ikke kan komme på jobb også. RING! Aldri send tekstmelding. Vit at det er noen på andre siden av røret som tar i mot beskjeden.
Senere forteller jenta at hun fikk beskjed av sjefen når hun ble ansatt at hun skulle ha lønn den 15. hver måned. Det gikk på ett tidspunkt 2 uker over den 15. Ikke nok med det så ble det også utbetalt kun halvparten av det hun skulle ha pga at sjefen hadde rotet bort skattekortet hennes så hun ble trukket 50% i skatt.
Dette er ett typisk eksempel på en sjef som ikke har orden på noe som helst. Dette er ett av eksemplene på hvordan unge arbeidstakere kan møte arbeidslivet for første gang. Slik skal det ikke være.
Til deg som skal ut i jobb. Få deg arbeidskontrakt. Den er ingen tvangstrøye, men en sikkeret for at det ikke skal oppstå misforståelser mellom deg og sjefen din. Avtale utbetaling av lønn, avtal hvor mange timer du skal jobbe i uka. Det er en sikkerhet for deg. Ikke la deg komme i en skvis der du føler deg nødt til å si ja til å jobbe når du har lagt andre planer. Å avtale feks 10 timer i uka er en trygghet for at du får dine 10 timer og kan jobbe mer. Tilkallingshjelp er ingen frihet. Før også opp din egen timeliste så vet du alltid hva du skal ha.
Jeg vil fortsette å skrive om historier fra ungdom i arbeidslivet, det kan være dårlige eksempler og gode. Jeg håper selvfølgelig en dag at jeg skriver bare gode.
PO
onsdag 29. april 2009
Skoletilbudet i øyregionen
Ja, det skulle egentlig være en blogg om ungdom i arbeidslivet, men det må være lov å komme med noen små drypp av andre aktuelle saker..
I Fylkestinget 29.april under sak om samarbeidsprosjekt mellom STFK og Frøya kommune fremmer opposisjonen med Høyre,FrP,KrF og Venstre forslag som åpenbart åpner for at man skal se på om det er fornuftig med to skoler i øyregionen. Arbeiderpartiet og resten av posisjonen har vært krystallklar på at skolestrukturen i distriktet og øyregionen skal ligge fast.
Egil Hestnes (H) og tidligere ordfører på Hitra gikk lagt i sitt innlegg i å si at man må se på utviklingen av en ny videregående skole på Frøya samlokalisert med kulturhus vil være en styrke for hele regionen. Det er ganske oppsiktsvekkende av en hitterværing!
Heldigvis for elever og ansatte ble forslaget stemt ned, men det viser hva som skjer om de kommer til makten.
følg fylkestinget live på www.stfk.no
I Fylkestinget 29.april under sak om samarbeidsprosjekt mellom STFK og Frøya kommune fremmer opposisjonen med Høyre,FrP,KrF og Venstre forslag som åpenbart åpner for at man skal se på om det er fornuftig med to skoler i øyregionen. Arbeiderpartiet og resten av posisjonen har vært krystallklar på at skolestrukturen i distriktet og øyregionen skal ligge fast.
Egil Hestnes (H) og tidligere ordfører på Hitra gikk lagt i sitt innlegg i å si at man må se på utviklingen av en ny videregående skole på Frøya samlokalisert med kulturhus vil være en styrke for hele regionen. Det er ganske oppsiktsvekkende av en hitterværing!
Heldigvis for elever og ansatte ble forslaget stemt ned, men det viser hva som skjer om de kommer til makten.
følg fylkestinget live på www.stfk.no
torsdag 23. april 2009
Sidestilling av elever i videregående utdanning!
Da begir jeg meg ut i en ny verden, bloggernes verden. Velkommen etter vil noen si, andre at dette burde du holde deg langt unna. Samme det, her er jeg.
Jeg må først av alt gi masse skryt til AUF. Hvem skulle tro at når Christopher Perrau, leder av AUF i Sør-Trøndelag, gikk opp på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte tirsdag 21.april skulle skrive historie? En liten bisetning skulle foreslås uten at noen trodde dette skulle gå igjennom.
"Arbeiderpartiet vil øke antallet lærlingplasser i både offentlig og privat sektor, blant annet ved å lovfeste rett til lærlingplass"
I dette øyeblikket satt jeg i møte ett annet sted på Folkets Hus i Oslo, i møte i HK-klubben. Det tikket inn en SMS fra en god venn i salen. " og nå er Ap for lovfestet rett til lærlingeplass" Jeg spratt opp og en spontant "yeah" kom ut. Folk så litt rart på meg og jeg fortalte det. Ikke alle viste samme entusiasme, men det skulle bare mangle. Dette er ungdommens sak, desverre!
Lovfestet rett til lærlingeplass har lenge vært en av hovedsakene til ungdom i fagbevegelsen. Nå som ungdomsgarantien delvis ble innført på statsbudsjettet har lovfesting seilet opp som den klart viktigste saken frem mot LO-kongressen. All ungdom i alle forbund står samla bak kravet, elever i videregående skole er like mye verdt.
Frem til dette blir innført er desverre vår videregående utdanning delt, delt mellom de som får en utdanning og de som ikke får den utdanningen de har krav på.
La oss ta ett eksempel:
To klassekamerater går i 10.klasse på ungdomsskolen. De skal velge videregående utdanning. Den ene, Per, vil søke seg til elektrofag. Den andre, Olav, vil søke seg til studiespesialisering. Per velger seg inn på ett populært yrkesfag og Olav på studiespesialisering som vil føre til generell studiekompetanse.
Urettferdigheten i dette ligger i at når Olav kommer inn på studiespesialisering så har han 3 år igjen til han er ferdig med videregående utdanning og står med ett vitnemål i hånda som han kan bruke videre i livet. Per derimot risikerer å gå 2 år på videregående skole og så havne i kø for å få lærlingeplass. Olav velger seg til ferdig utdanning, Per til usikkerhet.
Tilbudet som ligger i dagens fagopplæring er at fylkeskommunen legger til rette for mer teoretisk opplæring i skole om ikke Per får seg lærlingeplass. Dette gir oss ett A og B preg på fagopplæringen. Vårt ønske er en fagopplæring der alle skal gå normal modellen med 2 år i skole og så 2/2.5 år i bedrift. Det er bedriften som gir den siste og nødvendige opplæringa. Dette kan ikke på noen måte kompenseres med mer teori i skolen.
At Arbeiderpartiet nå har vedtatt lovfesting av læreplasser og sidestilt yrkesfagelever og elever på studiespesialisering er bra, skulle egentlig bare mangle. Vår ideologi bygger på at alle skal ha de samme mulighetene til å kunne bli hva de vil. En som går yrkesfag skal ha samme mulighet til å avslutte sin utdanning på en fullverdig måte som en som går studiespesialisering.
Nå venter LO-kongressen, jeg er spent.
Jeg vil nå bruke denne bloggen til å komme med historier fra ungdom i arbeidslivet. Desverre utnyttes alt for mange unge første gang de møter arbeidslivet. Noen arbeidsgivere tror ikke ungdom vet hva de har krav på, kanskje har de rett, men det må vi gjøre noe med. Ungdom skal møte ett godt arbeidsliv, ett rettferdig arbeidsliv.
Følg med! :)
Per Olav
Jeg må først av alt gi masse skryt til AUF. Hvem skulle tro at når Christopher Perrau, leder av AUF i Sør-Trøndelag, gikk opp på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte tirsdag 21.april skulle skrive historie? En liten bisetning skulle foreslås uten at noen trodde dette skulle gå igjennom.
"Arbeiderpartiet vil øke antallet lærlingplasser i både offentlig og privat sektor, blant annet ved å lovfeste rett til lærlingplass"
I dette øyeblikket satt jeg i møte ett annet sted på Folkets Hus i Oslo, i møte i HK-klubben. Det tikket inn en SMS fra en god venn i salen. " og nå er Ap for lovfestet rett til lærlingeplass" Jeg spratt opp og en spontant "yeah" kom ut. Folk så litt rart på meg og jeg fortalte det. Ikke alle viste samme entusiasme, men det skulle bare mangle. Dette er ungdommens sak, desverre!
Lovfestet rett til lærlingeplass har lenge vært en av hovedsakene til ungdom i fagbevegelsen. Nå som ungdomsgarantien delvis ble innført på statsbudsjettet har lovfesting seilet opp som den klart viktigste saken frem mot LO-kongressen. All ungdom i alle forbund står samla bak kravet, elever i videregående skole er like mye verdt.
Frem til dette blir innført er desverre vår videregående utdanning delt, delt mellom de som får en utdanning og de som ikke får den utdanningen de har krav på.
La oss ta ett eksempel:
To klassekamerater går i 10.klasse på ungdomsskolen. De skal velge videregående utdanning. Den ene, Per, vil søke seg til elektrofag. Den andre, Olav, vil søke seg til studiespesialisering. Per velger seg inn på ett populært yrkesfag og Olav på studiespesialisering som vil føre til generell studiekompetanse.
Urettferdigheten i dette ligger i at når Olav kommer inn på studiespesialisering så har han 3 år igjen til han er ferdig med videregående utdanning og står med ett vitnemål i hånda som han kan bruke videre i livet. Per derimot risikerer å gå 2 år på videregående skole og så havne i kø for å få lærlingeplass. Olav velger seg til ferdig utdanning, Per til usikkerhet.
Tilbudet som ligger i dagens fagopplæring er at fylkeskommunen legger til rette for mer teoretisk opplæring i skole om ikke Per får seg lærlingeplass. Dette gir oss ett A og B preg på fagopplæringen. Vårt ønske er en fagopplæring der alle skal gå normal modellen med 2 år i skole og så 2/2.5 år i bedrift. Det er bedriften som gir den siste og nødvendige opplæringa. Dette kan ikke på noen måte kompenseres med mer teori i skolen.
At Arbeiderpartiet nå har vedtatt lovfesting av læreplasser og sidestilt yrkesfagelever og elever på studiespesialisering er bra, skulle egentlig bare mangle. Vår ideologi bygger på at alle skal ha de samme mulighetene til å kunne bli hva de vil. En som går yrkesfag skal ha samme mulighet til å avslutte sin utdanning på en fullverdig måte som en som går studiespesialisering.
Nå venter LO-kongressen, jeg er spent.
Jeg vil nå bruke denne bloggen til å komme med historier fra ungdom i arbeidslivet. Desverre utnyttes alt for mange unge første gang de møter arbeidslivet. Noen arbeidsgivere tror ikke ungdom vet hva de har krav på, kanskje har de rett, men det må vi gjøre noe med. Ungdom skal møte ett godt arbeidsliv, ett rettferdig arbeidsliv.
Følg med! :)
Per Olav
Abonner på:
Innlegg (Atom)