I dag har jeg gitt Kristin Halvorsen og Trond Giske hver deres rød/grønne hammer som takk for tiltakene regjeringen har satt i gang for å dempe ledigheten og holde hjulene i gang.
Men det er også grunn til bekymring i disse tider. I adresseavisa sist uke kunne vi lese at ungdomsledigheten øker voldsomt. Og mest øker den blant unge menn. Her må noe gjøres! En varig stor ungdomsledighet er noe av det værste vi kan ha.
Skal vi ta vare på fremtidig arbeidskraft må vi sette inn tiltakene nå i krisetider. I statsbudsjettet for 2009 la den rød/grønne regjeringen inn en ungdomsgaranti som sikrer unge under 24 år arbeidsmarkedstiltak innen 6mnd fra de melder seg ledig. Kjempebra,men fortsatt kan vi og MÅ vi gjøre mer. Når ungdomsgarantien først ble innført så ga den unge under 25år arbeid,utdanning eller tiltak innen 6mnd. Dette fjernet Bondevikregjeringen. Nå må den rød/grønne levere ungdomsgarantien fullt ut! Lover de det kan jeg garantere full støtte fra unge i fagbevegelsen i valgkampen!
PO
tirsdag 2. juni 2009
Er ungdom den nye gruppa innen sosial dumping?
Er ungdom den nye gruppen innen sosial dumping?
Gjennom LOs sommerpatrulje og mitt daglige arbeid som ungdomssekretær møter jeg mange unge i arbeidslivet. De fleste er oppvakte ungdommer som ikke vil bli bli urettferdig behandlet,men det er de som er avhengig av inntekt.
Jeg tror ikke ungdom nå under finanskrisen er mer utsatt for sosial dumping enn tidligere. Spesielt merker vi dette på studenter. Målsettingen om heltidsstudenten tror jeg vi må legge i fra oss om ikke det kommer en kraftig økning i studiefinansieringa. !lik situasjonen er i dag er studenter nødt til å jobbe ved siden av studiene. De er avhengige av en lønn i tillegg til lån/stipend. Dette gjør at studenter kanskje tar til takke med en jobb litt dårligere betalt enn en annen.
Vi merker det alle sammen. Når vi er ute og spiser og når vi handler på kveldstid. Det er studenter som jobber. Er dette sosial dumping? Ja,kanskje er det det.
Studenter er villige til å ta de ubekvemme vaktene,de tjener bedre på disse timene og det er på dette tidspunktet de kan jobbe. Hva medfører det? Jo,at faste ansatte innen bransjen får forskøvet sin arbeidsdag,får lengre arbeidstid og mindre fritid.
Ett annet eksempel er innen restaurant. Mange studenter jobber i denne bransjen,en bransje vi vet det er mye snusk i. Hvorfor er det snusk? Restaurant og uteliv er en bransje med liten grad av organisering. En ansatt kan lett skiftes ut hvis man spør eller krever for mye. Dette merker vi på sommerpatruljen. Unge tørr ikke kreve mer,de er redd for å miste jobben,de er jo avhengige av den. De har ikke arbeidskontrakt eller de har en kontrakt med få faste timer. De står svakt opp mot sjefen. Her må vi i fagbevegelsen gjøre en jobb,både organisering av ansatte og informasjon til de som skal jobbe der.
PO
Gjennom LOs sommerpatrulje og mitt daglige arbeid som ungdomssekretær møter jeg mange unge i arbeidslivet. De fleste er oppvakte ungdommer som ikke vil bli bli urettferdig behandlet,men det er de som er avhengig av inntekt.
Jeg tror ikke ungdom nå under finanskrisen er mer utsatt for sosial dumping enn tidligere. Spesielt merker vi dette på studenter. Målsettingen om heltidsstudenten tror jeg vi må legge i fra oss om ikke det kommer en kraftig økning i studiefinansieringa. !lik situasjonen er i dag er studenter nødt til å jobbe ved siden av studiene. De er avhengige av en lønn i tillegg til lån/stipend. Dette gjør at studenter kanskje tar til takke med en jobb litt dårligere betalt enn en annen.
Vi merker det alle sammen. Når vi er ute og spiser og når vi handler på kveldstid. Det er studenter som jobber. Er dette sosial dumping? Ja,kanskje er det det.
Studenter er villige til å ta de ubekvemme vaktene,de tjener bedre på disse timene og det er på dette tidspunktet de kan jobbe. Hva medfører det? Jo,at faste ansatte innen bransjen får forskøvet sin arbeidsdag,får lengre arbeidstid og mindre fritid.
Ett annet eksempel er innen restaurant. Mange studenter jobber i denne bransjen,en bransje vi vet det er mye snusk i. Hvorfor er det snusk? Restaurant og uteliv er en bransje med liten grad av organisering. En ansatt kan lett skiftes ut hvis man spør eller krever for mye. Dette merker vi på sommerpatruljen. Unge tørr ikke kreve mer,de er redd for å miste jobben,de er jo avhengige av den. De har ikke arbeidskontrakt eller de har en kontrakt med få faste timer. De står svakt opp mot sjefen. Her må vi i fagbevegelsen gjøre en jobb,både organisering av ansatte og informasjon til de som skal jobbe der.
PO
Abonner på:
Innlegg (Atom)