Ja, det skulle egentlig være en blogg om ungdom i arbeidslivet, men det må være lov å komme med noen små drypp av andre aktuelle saker..
I Fylkestinget 29.april under sak om samarbeidsprosjekt mellom STFK og Frøya kommune fremmer opposisjonen med Høyre,FrP,KrF og Venstre forslag som åpenbart åpner for at man skal se på om det er fornuftig med to skoler i øyregionen. Arbeiderpartiet og resten av posisjonen har vært krystallklar på at skolestrukturen i distriktet og øyregionen skal ligge fast.
Egil Hestnes (H) og tidligere ordfører på Hitra gikk lagt i sitt innlegg i å si at man må se på utviklingen av en ny videregående skole på Frøya samlokalisert med kulturhus vil være en styrke for hele regionen. Det er ganske oppsiktsvekkende av en hitterværing!
Heldigvis for elever og ansatte ble forslaget stemt ned, men det viser hva som skjer om de kommer til makten.
følg fylkestinget live på www.stfk.no
onsdag 29. april 2009
torsdag 23. april 2009
Sidestilling av elever i videregående utdanning!
Da begir jeg meg ut i en ny verden, bloggernes verden. Velkommen etter vil noen si, andre at dette burde du holde deg langt unna. Samme det, her er jeg.
Jeg må først av alt gi masse skryt til AUF. Hvem skulle tro at når Christopher Perrau, leder av AUF i Sør-Trøndelag, gikk opp på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte tirsdag 21.april skulle skrive historie? En liten bisetning skulle foreslås uten at noen trodde dette skulle gå igjennom.
"Arbeiderpartiet vil øke antallet lærlingplasser i både offentlig og privat sektor, blant annet ved å lovfeste rett til lærlingplass"
I dette øyeblikket satt jeg i møte ett annet sted på Folkets Hus i Oslo, i møte i HK-klubben. Det tikket inn en SMS fra en god venn i salen. " og nå er Ap for lovfestet rett til lærlingeplass" Jeg spratt opp og en spontant "yeah" kom ut. Folk så litt rart på meg og jeg fortalte det. Ikke alle viste samme entusiasme, men det skulle bare mangle. Dette er ungdommens sak, desverre!
Lovfestet rett til lærlingeplass har lenge vært en av hovedsakene til ungdom i fagbevegelsen. Nå som ungdomsgarantien delvis ble innført på statsbudsjettet har lovfesting seilet opp som den klart viktigste saken frem mot LO-kongressen. All ungdom i alle forbund står samla bak kravet, elever i videregående skole er like mye verdt.
Frem til dette blir innført er desverre vår videregående utdanning delt, delt mellom de som får en utdanning og de som ikke får den utdanningen de har krav på.
La oss ta ett eksempel:
To klassekamerater går i 10.klasse på ungdomsskolen. De skal velge videregående utdanning. Den ene, Per, vil søke seg til elektrofag. Den andre, Olav, vil søke seg til studiespesialisering. Per velger seg inn på ett populært yrkesfag og Olav på studiespesialisering som vil føre til generell studiekompetanse.
Urettferdigheten i dette ligger i at når Olav kommer inn på studiespesialisering så har han 3 år igjen til han er ferdig med videregående utdanning og står med ett vitnemål i hånda som han kan bruke videre i livet. Per derimot risikerer å gå 2 år på videregående skole og så havne i kø for å få lærlingeplass. Olav velger seg til ferdig utdanning, Per til usikkerhet.
Tilbudet som ligger i dagens fagopplæring er at fylkeskommunen legger til rette for mer teoretisk opplæring i skole om ikke Per får seg lærlingeplass. Dette gir oss ett A og B preg på fagopplæringen. Vårt ønske er en fagopplæring der alle skal gå normal modellen med 2 år i skole og så 2/2.5 år i bedrift. Det er bedriften som gir den siste og nødvendige opplæringa. Dette kan ikke på noen måte kompenseres med mer teori i skolen.
At Arbeiderpartiet nå har vedtatt lovfesting av læreplasser og sidestilt yrkesfagelever og elever på studiespesialisering er bra, skulle egentlig bare mangle. Vår ideologi bygger på at alle skal ha de samme mulighetene til å kunne bli hva de vil. En som går yrkesfag skal ha samme mulighet til å avslutte sin utdanning på en fullverdig måte som en som går studiespesialisering.
Nå venter LO-kongressen, jeg er spent.
Jeg vil nå bruke denne bloggen til å komme med historier fra ungdom i arbeidslivet. Desverre utnyttes alt for mange unge første gang de møter arbeidslivet. Noen arbeidsgivere tror ikke ungdom vet hva de har krav på, kanskje har de rett, men det må vi gjøre noe med. Ungdom skal møte ett godt arbeidsliv, ett rettferdig arbeidsliv.
Følg med! :)
Per Olav
Jeg må først av alt gi masse skryt til AUF. Hvem skulle tro at når Christopher Perrau, leder av AUF i Sør-Trøndelag, gikk opp på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte tirsdag 21.april skulle skrive historie? En liten bisetning skulle foreslås uten at noen trodde dette skulle gå igjennom.
"Arbeiderpartiet vil øke antallet lærlingplasser i både offentlig og privat sektor, blant annet ved å lovfeste rett til lærlingplass"
I dette øyeblikket satt jeg i møte ett annet sted på Folkets Hus i Oslo, i møte i HK-klubben. Det tikket inn en SMS fra en god venn i salen. " og nå er Ap for lovfestet rett til lærlingeplass" Jeg spratt opp og en spontant "yeah" kom ut. Folk så litt rart på meg og jeg fortalte det. Ikke alle viste samme entusiasme, men det skulle bare mangle. Dette er ungdommens sak, desverre!
Lovfestet rett til lærlingeplass har lenge vært en av hovedsakene til ungdom i fagbevegelsen. Nå som ungdomsgarantien delvis ble innført på statsbudsjettet har lovfesting seilet opp som den klart viktigste saken frem mot LO-kongressen. All ungdom i alle forbund står samla bak kravet, elever i videregående skole er like mye verdt.
Frem til dette blir innført er desverre vår videregående utdanning delt, delt mellom de som får en utdanning og de som ikke får den utdanningen de har krav på.
La oss ta ett eksempel:
To klassekamerater går i 10.klasse på ungdomsskolen. De skal velge videregående utdanning. Den ene, Per, vil søke seg til elektrofag. Den andre, Olav, vil søke seg til studiespesialisering. Per velger seg inn på ett populært yrkesfag og Olav på studiespesialisering som vil føre til generell studiekompetanse.
Urettferdigheten i dette ligger i at når Olav kommer inn på studiespesialisering så har han 3 år igjen til han er ferdig med videregående utdanning og står med ett vitnemål i hånda som han kan bruke videre i livet. Per derimot risikerer å gå 2 år på videregående skole og så havne i kø for å få lærlingeplass. Olav velger seg til ferdig utdanning, Per til usikkerhet.
Tilbudet som ligger i dagens fagopplæring er at fylkeskommunen legger til rette for mer teoretisk opplæring i skole om ikke Per får seg lærlingeplass. Dette gir oss ett A og B preg på fagopplæringen. Vårt ønske er en fagopplæring der alle skal gå normal modellen med 2 år i skole og så 2/2.5 år i bedrift. Det er bedriften som gir den siste og nødvendige opplæringa. Dette kan ikke på noen måte kompenseres med mer teori i skolen.
At Arbeiderpartiet nå har vedtatt lovfesting av læreplasser og sidestilt yrkesfagelever og elever på studiespesialisering er bra, skulle egentlig bare mangle. Vår ideologi bygger på at alle skal ha de samme mulighetene til å kunne bli hva de vil. En som går yrkesfag skal ha samme mulighet til å avslutte sin utdanning på en fullverdig måte som en som går studiespesialisering.
Nå venter LO-kongressen, jeg er spent.
Jeg vil nå bruke denne bloggen til å komme med historier fra ungdom i arbeidslivet. Desverre utnyttes alt for mange unge første gang de møter arbeidslivet. Noen arbeidsgivere tror ikke ungdom vet hva de har krav på, kanskje har de rett, men det må vi gjøre noe med. Ungdom skal møte ett godt arbeidsliv, ett rettferdig arbeidsliv.
Følg med! :)
Per Olav
Abonner på:
Innlegg (Atom)